I dag er det planlagt oppmøte på skolen kl 09.00, hvor vi har planer om å ordne en del papirer, og tillatelser. Mens vi venter, kommer det 2 stk svenske sj.pl.studenter gående med kofferter. De har vært her i 3 mnd, og er nå ferdig med sitt praksisopphold. De er hvertfall utrolig fornøyde, og sier de raskt vil tilbake igjen hit! De var relativt bleike, selv etter 3 mnd i Afrika. Det har vel med at det har vært regntid, med ingen, eller begrenset sol. Tror de fleste av oss norske studenter fikk samme tanke i hodet: Vi skal hvertfall ikke se ut som de svenskene etter 3 mnd, når vi kommer hjem til Norge i juni! Dropp faktor XxX, og bare stekes i solen som fort som bare råd!Mens vi venter, blir unge, raske og spretne jenter litt utolmodige! ”Maur i røvi-som min mormor ville sagt!” Christina goin` wild!
Da strømmen hadde gått igjen ,blir det til at vi må gå ned til sentrum for å kopiere de mest nødvendige papirene til imigrasjons/ og arbeidstillatelse. Ved første sted, virker ikke kopimaskinene, så vi går videre. Vel fremme der, blir det å stå i kø som vanlig (uvant og prøvende for travle nordmenn), men får det fikset. Så bærer det bort til ett offentlig kontor, bortgjemt inne i en bygning. Forbi en skranke-venstre-høyre, gjennom ei dør, ned en gang. Der sitter det 3 stk uniformkledde betjenter, vel avslappet bak noen pulter. Det er så vidt de gidder se i passene våre, eller sammenligne med personen som gir fra seg det. Etter at halvparten har vært inne, finner de ut at det er slik at vi må få en kvittering fra hovedstaden Lusaka, at vi har betalt skolepenger om jeg forstod det rett? Vi avventer hvertfall i spenning, og vet vi må få dette i orden før vi kan begynne å jobbe her i det zambesiske helsevesenet. 
Så bærer det opp til skolen igjen, hvor vi får nok en kontrabeskjed på hvilke papirer som må være med, og antall kopier. Det har faktisk vært så mange kontrabeskjeder og tidkrevende vas, at jeg gidder ikke bry meg lenger. Dette er slik man gjør det her nede, African time/tempo! "The-African way of doing things."Vel stiftet sammen og klar til innlevering, er det nødvendig med rett kopi-bevitnes-stempel på alle papirer! Noen av jentene hadde ikke betalt tuition-fee (skole-penger), og gjorde det hos kassereren i dag. So vanlig her nede, ”forsvinner” det penger ved opptelling. Jentene var rimelig frustrerte og fortvilet, men så ingen annen løsning enn å punge ut… Tror de ser på oss hvite som en utømmelig kilde av penger, og at vi er styrtrike. Dollar er svært ettertraktet her, og er det de først og fremst vil ha av oss. Vi prøver så godt vi kan å betale i i den lokale valutaen kwacha, men med så mange forskjellige sedler, blir det for til at det også blir surr!”
Nå skjønner jeg hvordan det er være immigrant eller asylsøker i Norge, det er ett skjemavelde og papirmølle uten like, du er 100% avhengig av andres godkjenning, deres ord er lov. Man må bare nikke og være enig, og innfinne seg med at slik er det bare…? Just get used toAfrican tempo de-luxe…..! Endelig allt i orden, blir det til at Mrs. MFlowzi som viser oss den riktige vei gjennom det zambesiske byråkratiet, gir oss resten av dagen fri til å gjøre som vi vil. Vi velger da å gå til sentrum, og se på det lokale markedet med alskens ting til salgs. Der er det mange gateselgere, boder med øl, sigaretter,mat, mobiltelefoner, steroeanlegg, DVD`er, tepper, vesker, bagger, mye av det tydelig brukt. Jeg mener sikkert jeg så Christina sine brukte sokker til salgs der også! ”For Sale, well used smelly scandinavian female socks, only 9`999,-!”
Vi går og glor i bodene, ser på alt, samtidig som vi knipser bilder i skjul…
Når vi stopper for å evt se på varer, eller bestemme hvilken retning vi skal gå, blir vi fort offer for oppmerksomhet. Vi kommer som en gruppe hvitinger, og mange ser sin mulighet til å tjene en slant eller to. Jeg ble stoppet av en kar som viste frem bilde av sin ”onkel”, lurte på om vi hadde noen slanter å donere bort, slik at han fikk ringe og kontakte sin lenge bortkomne og fjerne slekting1 Jada!!!! Høflig vi avslår, og trekker hastigt bort derfra! Samme med om man tar noe opp av lommene, det være seg røyk,eller drikke. Da kommer det gjerne unge menn som ser sitt snitt.
På slutten av markedrunden vår , besøker vi en skikkelig turistgate, der det er satt opp båser hvor det selges utskjæringer av dyr og horn, malter masker og boller, laget i teak/ebony og andre fine råvarer. Vi glor, spør, og kjenner på ting. Nesten alle 30 bodene selger samme ting, og vi sier heller vi kommer evt tilbake senere.
De er veldig frem med hånden, spør etter hvor vi kommer fra, og navnet. Det er naturlig å prute, gjerne ned 30-40%, men da må man kunne sine saker i slike situasjoner! Godt å ha litt salgserfaring fra Hansa da! :) skal nok handle litt der ved en senere anledning, Utrolig mye fint og ”Afrikansk” som jeg kunne tenkt å tatt med hjem til Norge.
Som de siste dagers tradisjon, bestemmer vi oss for å gå hjem fra sentrum, det er en deilig og avslappene å kunne bruke apostlenes hester. På veien hjem kjører bilene forbi, taxiene tuter på oss, i håp om å praie oss, og tjene gode penger. Vi smiler, rister på hodet ,og takker høflig nei, og kanskje viser med fingrene at vi vil gå på føttene. Nå og da kommer det biler med lasteplan, eller store lastebiler. Vi ser at her er det hverfall ikke så nøye på sikkerhet, her transporteres varer, møbler og mennesker usikret på lasteplan. Resten av dagen blir det å ligge og slappe av i solen, dorme og virkelig slikke solstråler på blek hud…. Jeg sovner bitte-litt i solen, med musikk på ørene. Drømmer om safari og løver, men våkner fort av at svetten siler.. det blir å hoppe inn under hageslangen og kjøle meg ned med kaldt vann. Er egentlig ikke noe vits i, vannet fordamper på 1-2-3, er fort like tørr og svett igjen…..
Selv om det er stekende sol, er det ikke helt klar himmel, det er dottete med skyer, så vi får noen få og hyppige pauser fra solen. I horisonten kan vi høre at det tordner og lyner, og en mørk himmel som varsler nedbør. Alle studentene håper på en skikkelig skur, for å oppleve det også, men vi får bare litt smådråper, før himmelen lysner til igjen. Kanskje i kveld, eller i morgen, får vi håpe?
Under oppholdet her nede, har det blitt endel gullkorn, og jeg prøver å spare på noen av dem. Spesielt Anne-Malene har noen fine og saftige utrykk, med sin gode, ekte sognamål-dialekt. Her er noen så langt: ”Dinna yougerten smakte utroli` drit!” / ”Fao meg opp av dinna stolen!” / ”E`kkje kvien” / ”Deeeeelicious!!!/unDeeeeelicious” Hehe… keep it up girl, jeg tror det blir en egen liten blogg på dine utrykk her inne snart?
På kvelden hadde vi avtalt med en som var blitt kjent med noen som var her nede sist periode, om å gå ut og spise på en meksikansk restaurant. Det var utrolig kjekt, og vi fikk svar på mange spørsmål og gode tips. Vi blir fortalt om at bavianer er noen skikkelige frekkinger, de går etter vesker eller annet som inneholder mat. De har utrolig god luktesans, og vet sitt snitt til å hoppe på ryggen for å ta sekk, eller mat i den. Wæææææ! Bavianer er skumle, tror jeg kommer til å hyle som ei jente også, om det skulle skje! Ellers forteller de om Zambia, kultur, og om hva som er kjekt å få med seg når man er her nede.. Vi ligger jo så nært på grensen med Mosambique, Zimbabwe og Namibia, allt er under 2 timers kjøring herfra! Får håpe vi har `peng og tid nok til å ta en svipptur inn i disse landene ved en litt senere anledning?
Dagens NorwEnglish kommer fra Therese, når vi snakker om lokale tlf.nr. ”i dont got any number!” Når hun skjønner hva hun har sagt, er det med litt flauhet hun ler det så stille bort, håper ingen ”tog` han”! Men joda Therese, vi ”tog` han”!
Vi returnerer til huset ganske tidlig, og joiner resten av gjengen som ble igjen ved huset. Deretter er det masse blogging på hele ”røkkelet”
Vi returnerer til huset ganske tidlig, og joiner resten av gjengen som ble igjen ved huset. Deretter er det masse blogging på hele ”røkkelet”Jenten sitter og skravler på verandan, og kan fortelle at naboen slaktet en gås med en utrolig sløv kniv. Det var mer saging enn kapping av hodet. Med litt lyd og sprellende føtter/vinger, har naboenfamilien ordnet seg kveldens middag! Tror faktisk jeg kunne tenkt meg å smake lokal mat, men med en litt mer human avlivning vel å merke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar