once in a lifetime.....

Jeg vil også til Zambia! :)

tirsdag 15. mars 2011

Lørdag 12.03.2011 Luksus, og kontraster……

Kl 07.04 våkner jeg av en lyd rett utenfor vinduet,,,, booop-Boooppp-bOOOPPP-BOOOOOP! Jeg er da så heldig at jeg har fått vindu rett mot naboen, der det holder til ei høne, eller hane! Huuurraa! Jeg har fått min egen vekkerklokke, som forteller når dagen gryr. Alle de andre jentene sover enda, så jeg nyter stillheten og morgenen alene på gårdsplassen. Litt etter litt våkner jentene til, og frokost inntas. Alle har hatt en behagelig natt, og kan fortelle om god søvn. (selv om det er stekende hett her utover natten. Flesteparten har aircondition på rommene, og kan fortelle at det faktisk ble litt kaldt å kun sove i silke-lakenposer.)
Solen steker godt her i dag, og temperaturen stiger raskt. Vi bestemmer oss for å bli litt kjent i området, og Luke ordner med transport til oss. Målet med dagen er å få litt farge på 11 stk bleke kropper. Vi blir transportert til Zambezi Sun, litt utenfor Livingstone (nærme Victoria Falls). Det er ett 3-stjerners hotell med alle fasiliteter. Pool, restaurant, og levende Afrika-musikk for oss turister. Det må sies at vi unte oss litt luksus i dag, med god mat, en kald pool å
dyppe kroppen i, samt solsenger til å strekke seg i. De ansatte kunne fortelle oss at vi var hjertelig velkomne tilbake, og var mer enn velkomne til å benytte seg av solsenger, gratis håndklær og poolen. Det er litt lavsesong på turister her nå, så det er godt med plass. Prisnivået er levelig, selv på ett 3-stjerners hotell (3-retters middag, med 2-3 pils til under 200 lappen kan jeg godt leve med!) Det blir mange og behagelige timer under solen, kan tro vi koser oss? Men jeg
kjenner litt på forskjellene her, de lokale har ingen mulighet i verden til å oppleve dette! Vi spyr ut penger som bare det, mens folk flest her ikke har midler til å oppleve denne luksusen. Det er danser utkledd i kostymer, og musikere som spiller bonga-bonga, kun til turistenes fornøyelse! Jeg blir litt flau over vårt fråtseri i velstand, allerede etter 1 dag i Afrika!
 På hjemturen, ser vi for første gang litt dyreliv. Noen lokale bavianer krysser veien, til stor fornøyelse til de norske studentene. Bavainene glor dumt tilbake på alle kameraene som trykkes ut av bussen, før de forsvinner stille og raskt inn i bushen. Vi reiser videre innover mot sentrum hvor vi er til stor beskuelse for lokalbefolkningen. En stor minibuss, pakket med muzungoer, får noen tilrop og blikk som tilsier at her er det penger å hente om de klarer å ”lure” oss. Vi prøver å holde en lav profil, og ikke tiltrekke oss for mye oppmerksomhet.
Vel i hus, er det tid for å gjøre i stand senger med myggnetting før solen går ned. Dette er lurt å gjøre, da myggen er mest aktiv da, og ikke kjekt med BZZzzzz-BZZZzzz inne under myggnettet!
Dette blir min første dusj i Afrika, har ikke fått vaske håret/såpe inn kroppen siden Bergen. Vi har dusjer tilgjengelig, men det er ikke store varmtvsannstanken, og det er sparsomt med vann. Vi har avtale om å holde dusjingen på ett minmum, og heller ta ”katte-vask” når det kreves…. Det er ikke bare jeg som lukter ”MANN” her nede…” :P men slik er det, ikke mye å gjøre med, får håpe jentene takler det, og tilpasser seg uten de helt store vanskelighetene…
Denne kvelden så er Whyness, Luke, og deres 2,5 år gamle datter; Lynette hos oss.
Vi har det veldig hyggelig med prat, snakk, spørsmål, og blir bedre kjent, alle sammen. Luke er så grei, at han tilbyr seg å ordne med noen billige mobiltelefoener/ SIM-kort og ring-kontant. Alle studentene har fått lokalt nummer som det er gratis å ringe seg i mellom. Vi har og fått nummeret til Luke, i tilfelle det er noe vi trenger med han…..
Utover kvelden hygger vi oss på terassen, med sosial omgang. Det er høy stemning, og latteren sitter løst. Enkelte episoder med engelskoversettelse, er gjenstand for å minnes!:
Vi er fortsatt på det stadiet at vi spiser det som vi vet er trygt, og holder oss til det. Foreløpig har det bare blitt å spise ute, eller ”safe food” hjemme i huset (knekkebrød/pasta, suppe, osv….) Christina derimot, er en tiger uten like, der går det ned på høykant! Makan til appetitt på den jenta skal du lete lenge etter! Hun er ”umettelig”, og ustoppelig!
Noen av jentene hadde tanker om å reise ned på Jolly Boys, for å sjekke livet, men etter som timene går, blir det til at vi bare holder oss ved huset, m/kortspill og blir bedre kjent.
Det er blitt litt av ett rituale her nede etter at solen går ned, og jentene gjør seg klare for å legge seg, finner jeg det lurt å sitte og vente….. Etter kort tid kommer det mange, og høye hyyyyl fra div. soverom (får ikke lov til å nevne navn! :p) Hehehe… Jeg trenger ikke spørre hva som er på ferde engang, edderkopp-alarmen ringer! Og da må den eneste hanen vise sin macho-side! Selv om jeg ikke er noe spesielt glad i disse krypene heller, må de ut av soverommene for at nattefreden skal senke seg her!  Mang en edderkopp har blitt offer for mine utsøkte venstre hook! Det er smack, her, og smack der, the ”verminator” er i killer-modus. Godt å kunne bidra med litt, får bare håpe det ikke er en forgjeves kamp. Vi har nok av kryp, gresshopper, biller, mygg, edderkopper og en eller annen flue…. Mange av jentene er jo helt vrak rundt dette her, men må si at de har blitt mye tøffere etter hvert som dagene går.
–nå kan de hvertfall se på dem, og peke i hvilken retning, men fortsatt er frykten stor for å bli spist opp av disse monstrene i løpet av natten! Sist i seng, jeg og kryper ned i en varm og klam silkepose, klar for å falle i søvn akkompagnert av sirissenes sang, hundenes konstante boffing, og en eller anna bil som kjører forbi.

2 kommentarer:

  1. Hei!
    Så gøy å lese bloggen din. Du er jo kjempe flink til å skrive og bilder og videoer er alltid gøy. Skal følge med videre på reisen din :)
    Hilsen Mariell

    SvarSlett
  2. Hehe... takker, er ikke så god til dette her, første gang jeg blogger. Men syntes det er greit å vise de der hjemme hvordan vi har det her nede. Ikke så lett eller billig å ringe helt hjem til Norge, da er dette her en fin mulighet for å kommunisere... Bare å følge med videre ja! :)

    SvarSlett