Fredag 11.03.2011 African life!

Vel fremme om morgenen (10,5 times flytur)i Johannesburg, med 23 grader og sol, ble det litt venting på flyplassen. Her fikk vi vårt første møte med ”the African tempo/lifestyle”. I passkontrollen var tempoet bedagelig, og man måtte pent vente på tur. Om damen i grensekontrollen fikk en sms, var det bare å være tålmodig!  

Flyet til Livingstone var 45 min forsinket, men slik var visst bare helt vanlig, noe man måtte forvente.Ombord den 1,5t. lange flyturen, fikk vi faktisk servert mat og drikke. Men lungemos og ris i curry, fallt IKKE smak for mange av de norske studentene! L sjokoladen var da hvertfall god!

Innflyvningen til Livingstone var helt fantastisk, Victoria Falls ønsket oss velkommen med store dampskyer som velter opp flere hundre meter fra juvet der millioner av kubikk med vann renner over kanten. Det kalles på lokalspråket; The mosi-oa-tunya - Stormen som tordner, noe som man skjønner nå på slutten av regntiden her nede.

Jeg trodde jeg skulle stryke med når vi gikk av flyet, det var stekende hett!! Langt varmere enn de 23-25 gradene yr.no melder hvertfall?! :) Men klager ikke, det var vanvittig deilig med sol og sommer! Må bare venne seg til det tenker jeg….

På flyplassen ble vi mottatt og hentet av Aubrey og noen andre fra sykehuset/sj.pleie-skolen i Livingstone. All bagasje og 11 stk studenter fikk trykke seg inn inn i en minibuss. 

Men allerede etter 500m blir vi stoppet i en politikontroll, det viser seg at det er noe galt med en klistrlapp i frontruten. Etter mange lange minutter inne på stasjonene, kommer sjåførene ut igjen,(etter å betalt noen penger under bordet til vaktene). De slipper oss videre, og turen bærer innover mot Livingstone. 

Etter en kort kjøretur på 5-10 min kom vi frem til hvor vi skulle bo. (bilde) Der sto Luke og ønsket oss velkommen på trappa. Det er 2 store hus, med 10 soverom m/toalett og dusj, kjøkken og stue, Vi fikk en kort omvisning, før han kjørte på butikken for å kjøpe vann til oss! Flere av studentene begynte allerede nå å bli ganske heite i toppen og kroppen, så vann var prioritet nr.1.:) Luke ordnet så at en kar kom (Ackim) for å gi oss en liten omvisning i sentrum, hvor ta ut penger,samt ta oss med på butikken (SPAR-butikk! :). 

Det er ingenting mat i huset, det må vi nesten få på plass med en gang. Men det må jo sies at maten her nede er veeeldig annerledes enn hva vi er vant med, det finnes ikke så mye pålegg, eller ”kjente” merker. Div mat smaker annerledes, og inntas med forsiktighet…..

Vi har en hushjelp her (Betha , fra 07-19), hun vasker og rydder, samt vasker klærne våre om vi betaler en liten slant ekstra. Vi er millionærer alle sammen, tok ut 1`000`000 Kwacha fra en minibank, hadde nesten ikke plass til alle pengene i magebeltet! :) Om kvelden er det for det meste matlaging, og gjøre i stand rommene. 
Det må sies at jentene trengte en hjelpende hånd fra ”Macho-Lasse” med å få opp myggnettingene, og kontroll av senger og rom for småkryp, edderkopper og annet merkelig som vi har rundt om i husene. 

Utpå kvelden reiser hushjelpen hjem ,og blir erstattet av en vakt som vokter huset og  porten om natten. Han heter Reggan, og jobber fra 19-07, hver natt (!), uker i strekk! Men det er ikke noe å rynke på nesen av her,  Jobber er det ikke akkurat flust av her nede! 

Godt slitne vi tørner i seng, alle spente på hvordan første natt under Afrikas himmel vil bli…..?  Heten og nye omgivelser gjør at jeg sovner sent, faller i søvn etter hvert som månen glir over den afrikanske nattehimmelen, akkompagnert av sirisser og gresshopper…..! Mmmmmm! :) 





Som den gamle mann jeg er blitt, er det naturlig å fly minst en gang på do i løpet av natten, sikkert noe med hovne ødematøse ben etter lang reise? Brukte ikke støttestrømper som mange av de andre studentene valgte. ”Da gaor so fint!” som ho Anne-Malene ville sagt! :)

Etter en rask blås, og sjekke at nattevakten gjør jobben sin, tørner jeg inn under myggnettingen, og sovner til den afrikanske natten utenfor soverommet.